MAGISK  REALISME:

HVA ER EGENTLIG MAGISK REALISME?

- av Bjørn J. Berger

Selve betegnelsen Magisk realisme ble formelt introdusert av den tyske fotografen, historikeren og kunstkritikeren Franz Roh da han i 1925 utga et essay og senere boken Nach-Expressionismus: Magischer Realismus (Postekspresjonisme: Magisk realisme). Roh brukte betegnelsen for å beskrive gjeninnføringen av en (vel og merke) ny realisme som hadde utviklet seg blant en gruppe europeiske ekspresjonistiske malere etter første verdenskrig. Imidlertid: Museumsdirektøren Gustav Hartlaub ga omtrent samtidig med Roh denne nye retningen navnet Neue Sachlichkeit (New Objectivity) i forbindelse med en utstilling Hartlaub hadde ansvaret for, og det var denne siste betegnelsen som skulle vise seg å bli den toneangivende frem til 1960-tallet, da "magisk realisme" gjenvant hegemoniet.

LITTERATURENS MAGISKE ORD

Magisk realisme er i dag gjerne først og fremst forbundet med litteratur, og da særlig med latinamerikansk litteratur. Én viktig årsak til dette er at litteraturkritikere jevnt over har valgt å ignorere opprinnelsen til den magiske realismen, men forklaringen på hvorfor særlig latinamerikansk litteratur forbindes med denne stilarten er mer sammensatt.

Ett viktig moment er at Franz Roh's essay allerede i 1927 ble publisert i det spanske tidsskriftet Revista Occidente, og at hans bok ganske snart også ble utgitt i Spania og Latin-Amerika. Europeiske forfattere i de litterære sirklene i Buenos Aires lot seg raskt inspirere. Denne trenden ble forsterket av en stor innvandring av intellektuelle, deriblant mange kunstnere og kunsthistorikere, som i 1930-årene flyktet fra Tyskland, Tsjekkoslovakia og Østerrike og slo seg ned over hele Latin-Amerika.

Sammen med sterke, mytiske tradisjoner blant søramerikanske indianere, har det vært god grobunn for magisk realisme i Latin-Amerika. Det var også her betegnelsen første gang ble tatt i bruk i.f.m. et litterært verk. Inntrykket av at sjangeren "tilhører" det latinamerikanske kontinentet er blitt forsterket av suksessen til "magiske" forfattere som Jorge Luis Borges og Isabel Allende, samt nobelprisvinnerne Miguel Angel Asturias og Gabriel García Márquez, selv om også sveitsiske Hermann Hesse, tyske Günther Grass, amerikanske Toni Morrison m.fl., regnes som magiske realister.

En annen viktig faktor er at Franz Roh pensjonerte den magiske realismen i 1958 da han skulle foreta en oppsummering av tysk kunst i det 20. århundre. Roh mente at man igjen kunne oppnå de største bedriftene innen abstrakt kunst. Omtrent på samme tid ble magisk realisme utsatt for økende interesse blant litteraturkritikere i Latin-Amerika, og med Rohs avskjedigelse av den magiske realismen fikk de nærmest fritt spillerom. Man kan på en måte si at historien til magisk realisme er skrevet av litteraturens folk, men at den er skapt av billedkunstnere.

OPPRINNELSEN TIL MAGISK REALISME

Grunnlaget for begrepet magisk realisme ble altså lagt av europeiske malere som dreide vekk fra ekspresjonismen og vendte tilbake til realismen; - vel og merke i en ny og uvanlig form. Franz Roh kalte derfor i begynnelsen denne nye retningen for postekspresjonisme, og ikke magisk realisme. Roh fant imidlertid ganske snart ut at begrepet postekspresjonisme ikke hadde nok selvstendig innhold, men kun signaliserte et kronologisk slektskap til ekspresjonismen. Han endret deretter begrepet til magisk realisme, og ikke mystisk realisme, "...fordi mysterier ikke stiger ned til den presenterte virkeligheten, men snarere gjemmer seg bak den".

Sentralt i den nye uttrykksformen stod de tyske malerne George Grosz, Otto Dix, Christian Schad, Carl Grossberg, Alexander Kanoldt, Max Beckmann, Georg Schrimpf, Franz Radziwill og Conrad Felixmuller, men også italienske Giorgio de Chirico og franske Henri Rousseau m.fl. Det var maleriene til disse kunstnerne som la grunnlaget for Franz Rohs observasjoner og som han gjennom sitt essay responderte på. Det er derfor en misforståelse når noen tror at det var amerikanske malere som ga grobunn for den magiske realismen, selv om det finnes en rekke sterke representanter for magisk realisme innen amerikansk billedkunst, særlig representert ved Ivan Albright, Philip Howard Evergood, Paul Cadmus, Peter Blume og George Tooker.

FRANZ ROHS DEFINISJON AV MAGISK REALISME

Hva var så egentlig Franz Rohs "magiske realisme"? En enkel forklaringsmetode er å sammenligne magisk realisme med ekspresjonismen, slik det er gjort i tabellen nedenfor:

Av tabellen fremkommer det at magisk realisme virkelig var en dreining vekk fra ekspresjonismen. Et vesentlig aspekt ved denne dreiningen mente Roh var at "..det ser ut for oss som at denne fantastiske drømmeverdenen [ekspresjonismen] har forsvunnet fullstendig, og at vår virkelige verden gjenoppstår for våre øyne - badet i en ny dags klarhet. Vi gjenkjenner denne verden, skjønt nå - ikke bare fordi vi har dukket opp fra en drøm - ser vi på den med nye øyne". Ifølge Roh hadde objektene vært tapt i den abstrakte ekspresjonismen, og hadde nå kommet til hektene igjen, gjenskapt av magiske realister.

Som betegnelsen magisk realisme indikerer inneholder bildene et element av en magisk dimensjon, til tross for et realistisk uttrykk. Et viktig karaktertrekk var å gjøre det hverdagslige og ordinære fascinerende, overraskende og interessant, ved å "...radikalt betone vanlige elementer av virkelighet, elementer som er vanlige å se, men som er blitt nærmest usynlige på grunn av deres hverdagslighet" (Scott Simpkins).

Ifølge Roh avslører magisk realisme det åndelige og magiske ved et objekt gjennom trofast å portrettere dets synlighet og samtidig gjøre det mer enn virkelig. Magisk realisme inviterer sånn sett til en drømmeaktig verden som presenteres som "virkeligheten". Roh insisterte på avklarte og rene objekter, og beskriver effekten av den nye stilen som "...magisk innsyn i en kunstnerisk ... avklart del av virkeligheten". Disse synspunktene går tilbake til den romantiske idé om at kunsten streber etter essensen av det som ligger hinsides den overflaten som umiddelbart kan anskues.

MAGISK REALISME: EN LEVENDE OG ORGANISK STILART

Magisk realisme oppstod tilnærmet parallelt med surrealismen, og de to stilartene deler mange fellestrekk. Den vesentligste forskjellen er kanskje først og fremst at mens surrealismen oppviser det spektakulære og helt usannsynlige, inneholder magisk realisme en langt mer virkelighetsnær poesi. Hva som er magisk og likevel virkelighetsnært, og hva som er spektakulært, er selvfølgelig underlagt flytende overganger og tolkninger. Det er derfor ikke uvanlig å observere at flere sentrale billedkunstnere påberopes å tilhøre vekselvis magisk realisme og surrealisme, alt etter som.

Det er lett å finne røttene til magisk realisme opp gjennom hele kunsthistorien, men magisk realisme er, i motsetning till surrealismen, ikke underlagt noen politisk ideologi eller manifest. Sånn sett er magisk realisme langt mer organisk i sin natur enn surrealismen, og gjør det vanskeligere å gi den en klar og endelig definisjon.

Det er liten tvil om at det som i dag oppfattes som magisk realisme er forskjellig fra det Franz Roh beskrev i sitt essay i 1925. Særlig er det aksept for større fokus på det magiske, slik at uttrykket kan få et mer fantastisk og drømmeaktig skjær over seg. Man ser ut til å tillate sterkere grad av mytiske, glansbilde- og tegneserieaktige elementer og sterkere avvik i fargebruken i forhold til det "virkelige". Dette er også én av grunnene til at man nå oftere oppfatter magisk realisme i brytningen mellom realisme og surrealisme, og for den saks skyld også mellom realisme og de mer udefinerbare retningene fantasi (Fantasy) og såkalt visjonær kunst.

Det er en skjebnes ironi at kanskje den viktigste årsaken til utvidelsen av innholdet i den magiske realismen finnes hos Franz Roh selv, for etter hans abdikasjon i 1958 har litteraturkritikerne vært tilnærmet enerådende på den magisk realistiske arena. Litteraturkritikere har hele veien, i motsetning til Roh, betonet fokuset på det magiske og ikke på det realistiske innholdet i magisk realisme. Faren med denne utviklingen er at begrepet kan bli utvannet og miste sitt innhold, misjon og gyldighet. Like fullt viser dette at magisk realisme er under granskning og i stadig utvikling innen billedkunsten.

Magisk realisme er gjennom de senere år blitt gjenstand for økende interesse blant billedkunstnere, og er, interessant nok, blitt en vesentlig uttrykksform i mange dataspill og en del filmer. Diskusjonen om hva magisk realisme egentlig er, har derfor knapt begynt...

Les også Michael Cooks artikkel: Hvordan magisk realisme utfordrer "virkeligheten".

Kommentarer eller forslag til nye lenker?
Send en e-post til

Din nettleser er ikke konfigurert for å støtte JavaScript
Du kan likevel lese Per Helges e-postadresse nedenfor i omskrevet form
(dette er gjort for å forhindre at e-postadressen blir utsatt for "spam"):
bjoPUNKTUMberKRØLLALFAonlinePUNKTUMno